Skip to main content
Til toppen
Slik velger du rensefiskskjul

Fagartikkel · Rensefisk

Slik velger du rensefiskskjul

Gardinskjul, hvileskjul, krantare og bunnskjul gjør hver sin jobb i merden. Hvilke dere trenger, kommer an på hvilken rensefisk dere bruker, hvor sterk strømmen er og hvordan dere vil holde skjulene rene.

Hvorfor rensefisken trenger skjul

Rognkjeks og leppefisk kan ikke svømme fritt blant laksen hele døgnet. De trenger et sted å hvile, og rognkjeksen trenger noe å feste seg til. I et merdforsøk foretrakk rognkjeksen glatte, loddrette plastflater, og forskerne konkluderte med at et underlag å hvile og feste seg på om natten er helt nødvendig for velferden. I en studie fra kommersielle merder sto rognkjeksen i skjulene omtrent halvparten av natten.

Mattilsynet krever at merden tilrettelegges for rensefisk, blant annet med skjul. I Mattilsynets rensefiskkampanje i 2018–2019 ble det spurt om anlegget brukte skjul, om det var nok skjul til all rensefisken, og om skjulene var hensiktsmessig plassert.

Plasseringen betyr like mye som selve skjulet. Ligger skjulet der laksen passerer, blir det både hvileplass og beiteplass.

Fire typer rensefiskskjul

Skjul Laget for Oppgave
Gardinskjul Rognkjeks og leppefisk Hovedskjulet og beitearenaen. Tørkes på merdkanten.
Krantare Rognkjeks og leppefisk Panelskjul som står lenge. Byttes og vaskes på land.
Hvileskjul Rognkjeks Hvile på tvers av strømmen, nær notveggen.
Bunn- og overvintringsskjul Leppefisk Står mot bunnen gjennom vinteren, og leder fisken opp igjen.

De fleste merder har ett hovedskjul, enten gardinskjul eller krantare. Hvileskjul og bunnskjul kommer i tillegg, ut fra hvilken fisk dere setter ut og hvordan lokaliteten er.

Gardinskjul eller krantare

Valget mellom de to hovedskjulene avhenger mest av hvordan dere vil holde dem rene. Gardinskjulet har tareremser som glir på ringer, slik en gardin gjør. Skjulet trekkes til siden og henges til tørk på merdkanten, uten kranbåt. Det passer når dere har folk på merdkanten som kan ta skjulene opp før groa setter seg.

Krantare er panelskjul som står lenge i sjøen. Rensefisken får mer ro fordi skjulet ikke tas opp til tørk. Brukte skjul byttes ut og vaskes på land. Det passer når dere har båtkapasitet til å frakte skjul fram og tilbake.

Krantare tas opp av merden
Krantare byttes ut og vaskes på land i stedet for å tørkes på merdkanten.

Rognkjeks i strøm trenger hvileskjul

Rognkjeksen er en svak svømmer. I forsøk ble rognkjeks på rundt 300 gram utmattet ved 25–34 cm/s, avhengig av temperaturen. Den kritiske svømmehastigheten for laks på rundt 450 gram var 75–93 cm/s. Med sugeskiva kunne rognkjeksen holde seg fast i langt sterkere strøm, men den ble sjelden sittende mer enn 20 minutter.

Målinger fra fem eksponerte lokaliteter viste at strømmen kunne ligge over rognkjeksens kritiske svømmehastighet i opptil 33 timer i strekk. Forskerne anbefalte derfor at rognkjeks brukes på mer skjermede lokaliteter. Der den likevel brukes i strøm, må den ha et sted å hente seg inn.

Hvileskjulet har vannrette tarestrimler og henges på tvers av strømmen, nær notveggen på siden der strømmen renner ut. Da treffer fisken skjulet før notveggen når strømmen tar den. Flere skjul skjøtes gjerne sammen, så mest mulig av den siden er dekket.

Leppefisk som skal overvintre, trenger bunnskjul

Leppefisk er varmekjær. Berggylta har lav aktivitet ved 5–10 °C, og i forsøk gikk bergnebb i dvale ved 4 °C. I merder med lagdelt vann har berggylt stått dypere om høsten og vinteren, der vannet er varmere. Uten skjul mot bunnen av merden har leppefisken ingen steder å stå.

Bunn- og overvintringsskjulet gir den det og leder den opp til hovedskjulet igjen når vannet blir varmere. Tre ting avgjør om det virker:

  • Senk skjulballen til rundt 3–4 meter fra dødfisksystemet, så levende leppefisk ikke følger med opp når død laks tas ut.
  • Fest toppendene i hovedskjulet, så fisken kan flytte seg mellom de to skjulene.
  • Dekk hele lengden med tare. Selv korte stykker uten tare får fisken til å snu og gå ned igjen.

Plassering av skjulene i merden

Skjulene gjør mest nytte når laksen svømmer gjennom rensefiskens område, ikke forbi det. Vi anbefaler korridorer i V-form, med rundt 2,5 meter mellom skjulveggene hele veien rundt knekken. Da bremses laksen ned inne i korridoren, og rensefisken rekker å beite.

Fôret holder rensefisken på plass. Står fôringsautomaten nær hovedskjulet, blir skjulet fiskens faste oppholdssted, med mat og lus på samme sted.

Hvor mange skjul trenger dere?

Det skal være nok skjul til all rensefisken i merden, også mens noen er oppe til tørk eller inne til vask. Hvor mange det blir, avhenger av mengden rensefisk, merdstørrelsen og skjultypen. Vi regner det ut sammen med dere, og tilpasser antall tarestrenger, avstanden mellom dem og taretykkelsen.

Planlegg reserveskjul fra starten. Da har merden nok skjul også når gardinskjul henger til tørk eller krantare er inne til vask og vedlikehold.

Sjekkliste før utsett

  • Hovedskjul i hver merd: gardinskjul eller krantare
  • Hvileskjul for rognkjeks på strømutsatte lokaliteter
  • Bunn- og overvintringsskjul for leppefisk som skal gjennom vinteren
  • Korridorer i V-form, rundt 2,5 meter mellom skjulveggene
  • Fôringsautomat nær hovedskjulet
  • Nok skjul også når noen er oppe til tørk eller vask

Kilder

Mattilsynet: Veileder om rensefisk – levemiljø og skjul for rensefisk (2025)

Mattilsynet: Sjekkliste for bruk av rensefisk i matfiskanlegg (rensefiskkampanjen 2018–2019)

Imsland mfl. (2015). Aquaculture International 23: 639. doi.org/10.1007/s10499-014-9840-0

Leclercq mfl. (2018). Aquaculture. doi.org/10.1016/j.aquaculture.2018.05.024

Hvas mfl. (2018). Biology Open 7. Metabolic rates, swimming capabilities, thermal niche and stress response of the lumpfish

Hvas mfl. (2017). Journal of Experimental Biology 220: 2757. doi.org/10.1242/jeb.154021

Jónsdóttir mfl. (2019). Aquaculture Environment Interactions 11: 249–261. Fish welfare based classification method of ocean current speeds at aquaculture sites

Veterinærinstituttet: Fiskehelserapporten 2025

Geitung mfl. (2020). Aquaculture. doi.org/10.1016/j.aquaculture.2020.735623

Yuen mfl. (2019). Biological Control. doi.org/10.1016/j.biocontrol.2019.05.007

Sayer og Davenport (1996). Journal of Fish Biology 49: 64. Hypometabolism in torpid goldsinny wrasse

Kontakt

Snakk med oss om rensefiskskjul

Vi går gjerne gjennom merdene deres og regner ut hvor mange skjul dere trenger.

Esben Møklebust Aase
Esben Møklebust AaseSalgsleder+47 91 15 85 03esben.aase@okmarine.no
Send forespørsel
Min side