Gjenfangst av rensefisk før avlusing og slakt

Krav om utsortering av rensefisk

Akvakulturdriftsforskriften § 28 sier at rensefisk som går sammen med laks, skal sorteres ut for forsvarlig avliving eller gjenbruk før merden tømmes. Før operasjoner som kan belaste rensefisken, skal den sorteres ut og vernes mot skade og unødvendig påkjenning.

Mattilsynet presiserer hva det betyr i praksis. Rensefisken skal ikke trenges sammen med laksen før avlusing, den skal ikke pumpes om bord i et behandlingsfartøy sammen med laksen, og den skal ikke behandles mot lakselus. Målet er å få sortert ut all rensefisken.

Mattilsynet følger opp kravet. I en klagesak fra 2025 opprettholdt Mattilsynet et overtredelsesgebyr på rundt 600 000 kroner. Omtrent 12 000 rognkjeks var fortsatt i anlegget da avlusingen startet, og omtrent 7 000 av dem døde.

Gjenfangsten starter ved utsett

Fisk som har faste vaner, er lettere å fange. Mattilsynet peker på egnet fôr til faste tider og på faste steder, tilgang til gode skjul og kontroll på det reelle antallet rensefisk. Rensefisk som er vant til å bruke gode skjul, kan lettere sorteres ut skånsomt derfra.

Står fôringsautomaten ved hovedskjulet fra første dag, vet dere hvor fisken er når den skal hentes. Det er der redskapet bør settes.

Velg redskap etter fisken

Valget avhenger av arten, mengden fisk og hvordan merden er rigget.

Gjenfangsthåven har seks rundinger i kjegleform, med den minste øverst og den største nederst. Rognkjeksen setter seg på platene. Når redskapet løftes, slipper den taket og faller ned i våthåven i bunnen. Antallet kan sjekkes med ROV før løftet, og tømmetuten slipper fisken rett over i kar, ventemerd eller en annen merd.

Minst mulig håndtering, mest mulig i vann

Rensefisk tåler trenging, håving og pumping dårligere enn laks. Mattilsynet skriver at slik håndtering bør unngås, og at fisken i minst mulig grad skal tas ut av vannet. Ifølge veilederen er våthåv eller tilsvarende det egnede redskapet for rensefisk. Nofima anbefaler knuteløse håver og kort tid i luft.

Gjøres gjenfangsten riktig, er belastningen kortvarig. I et forsøk der rognkjeks ble gjenfanget med kranhåv og deretter transportert i fem timer, steg stresshormonet kraftig, men det var nær normalt igjen etter et døgn.

Derfor har gjenfangsthåven, gjenfangstnota og ventemerden våthåvsløft. Fisken løftes i vann og slippes ut gjennom bunnen, uten at noen må håve den over for hånd.

Oppbevaring mens laksen behandles

En ventemerd holder rensefisken rolig mens det jobbes på anlegget. Mattilsynets veileder sier at rensefisk som mellomlagres, skal ha tilgang på skjul og tilstrekkelig og egnet fôr. Våthåvsløftet har tømming i bunnen, så fisken settes tilbake der den skal, uten manuell håving.

Skal fisken oppbevares i en egen installasjon utenfor anlegget, gjelder strengere regler. Oppbevaringen skal meldes til Mattilsynet, og installasjonen skal ligge minst 2,5 kilometer fra andre akvakulturanlegg. Er avstanden kortere, kreves forhåndsgodkjenning.

Gjenbruk og helsekontroll

Rensefisk kan flyttes og gjenbrukes internt i anlegget. Den kan også oppbevares på en brakklagt lokalitet og brukes igjen etter brakkleggingen, så lenge det er forsvarlig ut fra smittehensyn. Før fisken gjenbrukes eller flyttes, skal det gjøres en helsekontroll. Fisk som ikke er skikket, skal ikke gjenbrukes.

Rensefisk som ikke skal brukes videre, skal bedøves og avlives. Fisk som settes tilbake, får en bedre start med en mottaksstasjon, som hindrer at den svømmer til bunns i merden.

Sjekkliste før avlusing og slakt

• Plan for utsortering lenge før operasjonen
• Kjent antall rensefisk i hver merd
• Redskap satt ut ved skjulene, gjerne med fôr
• Våthåvsløft, så fisken holdes i vann
• Ventemerd med skjul og fôr mens laksen behandles
• Helsekontroll før gjenbruk, og avliving av fisk som ikke er skikket